Det kan være interessant å se på oppgavene mobil IT skal løse for politiet.

Kommunikasjon

Sett utenfra, og med 22 juli rapporten i bakhodet, ser det ut til at tekst og tale-kommunikasjon samt GPS tjenester var noe av det som sviktet mest. Nød-nettet hadde mangelfull dekning. Politiets tradisjon med å lese ut informasjon på nettet, istedet for å sende dette som tekst, forsterket problemene, da operasjonssentralene ble overbelastet.

Hvis politiet hadde vært godt utstyrt med moderne mobiler, nettbrett og GPS i bilene, og hatt rutiner i å bruke eksisterende løsninger i kommunikasjonen, kunne de bedre møtt en krise som 22 juli.

Driftsikkerhet og kryptering

Det offentlige har gjentatte ganger hevdet at de trenger bedre kommunikasjon enn folk flest, f.eks. nød-nett, krisenettet, jernbanens mobilnett. Det hevdes at det trengs bedre driftsikkerhet og å hindre tilgang fra andre.

Men hvordan skal disse små nettene kan komme i nærheten av kvaliteten vi har på det store offentlige mobil-nettet?

Men “IT strategien” skygger og hindrer alt

Det nye IT systemet for straffesaksbehandling er en forutsetning for å sette den nye straffeloven av 2005 i kraft. I dag sa Faremo, at det nye systemet ikke ville være operativt før i 2015 eller 2016.

Politiet har arbeidet med å skaffe seg et sentralisert IT system i 14 år, uten å bestemme seg for en løsning. Kanskje ligger ikke løsningen i et sentralisert system, men istedet et desentralisert system som bare virker.

Det leveres nå mobilt IT utstyr som de fleste nordmenn bruker. Dette utstyret leveres hovedsaklig som mobiler og nettbrett, koblet sammen i nettskyen. Å skulle levere hver politimann/kvinne en smarttelefon og nettbrett koster under ti tusen pr. ansatt. Det samme kan en anta for en politibil. For enkelhets skyld setter jeg at det er en politibil pr. 10 politimenn.

Men hva skal i tilfelle politiet velge?

Sikkerhet i kommunikasjonsenheter som mobiler og nettbrett ligger blant annet i hvordan produsentene prioriteter personsikkerhet. Noen produsenter vektlegger nettleverandørene, andre brukerne. Apple er en produsent som krypterer informasjon over nettet og andre å få tak I brukerens opplysninger.

Fredag ble dommen om illegal kopiering av Apple sine mobiler og nettbrett offentliggjort. I første omgang rammes bare Samsung, som er produsent av maskinvare. Det ligger imidlertid i kortene at Google og Android er de egentlig skyldige.

Det kan kanskje være et poeng for politiet å velge en leverandør som ikke er dømt for å stjele ideer, er innbegrepet av brukervennlighet og er markedsleder.

Og hva vil det koste?

Mitt forslag er at 14 tusen politimenn og ca. 1400 politibiler utstyres med iPhone og iPad i år. I tillegg velges det ut hvordan en kan bruke standard programvare for gruppe- og massekommunikasjon. Denne programvaren koster typisk 8 til 80 kroner per enhet.

Hvis en regner med at dette vil koste ti tusen til hver mann og bil, vil dette koste samfunnet 154 millioner kroner.

Jens Stoltenberg kan simpelthen gjennomføre dette. Dette er innenfor allerede vedtatte bevilgninger. Han kan rett og slett:

Vise ansvar og gjennomføringevne

Vi er mange som kan være med å finne og tilpasse apper som kan bringe politiet inn denne mobile IT verden hvor 70% av Norges befolking allerede befinner seg.

Stoltenberg ville møte 22 juli med mer demokrati og mer åpenhet. Med kommisjonens rapport har han levert. Bra!

22 juli rapporten viser svakheter i det norske samfunnet som ble fatale, da vi ble angrepet – som manglende ansvar og gjennomføringevne. Bedre!

Media konkretiserer 22 juli svakhetene, og viser at de finnes også i andre deler av samfunnet – som i skolebygg og brannvesen. Best!

Nylig har det bli avdekket skrikende mangelfullt vedlikehold av skoler, og et nytt nødnett som er uegnet i brannvesenets operasjoner.

Media stiller også daglig ledere for etatene som feilet til veggs. Noen av lederne skjønner alvoret, andre ikke:

• Meland skjønte ikke alvoret. Han kommenterte kommisjonens rapport med å si at den var lik deres egenproduserte rapport. Noen dager etter forlot han stillingen sin.
• Rettskommisjonen har enda ikke skjønt alvoret. Derfor vil det samme skje der, som i politidirektoratet.

I oppfølgingen av 22 juli rapporten, fyller virkelig media sin funksjon. Best!

Et mulig fremtidsmotto?

Mer åpenhet og mer demokrati, var Stoltenbergs svar på 22 juli. Han har levert, kommisjonen har levert til gangs, media følger opp og et ørlite håp tennes i oss – kanskje kan Stoltenbergs eller en ny leder formulere at vi skal møte terroristtrusselen med:

Mer åpenhet, ansvar og gjennomføringevne.

Tenk hvor godt det kunne bli å møte fremtiden da…